Arv og avl: Når to blir en
Lengde 12:45

Filmen forteller om de grunnleggende prinsippene for arv. Den introduserer sentrale ord og begreper og drøfter forholdet mellom tradisjonell avl og ny teknologi.

Last ned filmen i Windows Media format her (høyreklikk og velg last ned)

Tekst: Last ned utskrift av det som sies i filmen som pdf-dokument her (høyreklikk og velg last ned)

Nedenfor finner du spørsmål til diskusjon og etterarbeid, arbeidsoppgaver og lenker til relevante faktaark fra Bioteknologinemnda og utfyllende materiale på Naturfagsenterets fagsider på nettet.

Nederst kan du se hvordan filmen kan bidra til å dekke kompetansemål i naturfag.

Spørsmål

1.	Den ene jenta i filmen har krøllete hår som sin morfar. Begge foreldrene har glatt hår. Hvordan kan en egenskap være usynlig i én generasjon, men dukke opp igjen i neste?
2.	Den ene gutten i familien ligner mer på mor enn far. Hvordan kan det være slik når man får like mange gener fra mor og fra far?
3.	Oksen 5848 Øygarden er opphav til over 50 000 avkom. Hvilke konsekvenser kan slik avl få for genetisk variasjon? I hvilke situasjoner kan det være negativt at mange individer har felles genetisk materiale? I hvilke situasjoner er det positivt?
4.	Sauer er i dag nesten ikke i stand til å lamme uten hjelp av mennesker. Tidligere mistet sauene ull, men i dag må de klippes. Her har mennesket påvirket dyrenes egenskaper. Hvilke egenskaper mener dere at det ikke er greit å påvirke?
5.	Rømt oppdrettslaks kan vandre opp i elver der villaks lever. De konkurrerer om mat, parer seg og overfører parasitter og sykdommer. Forskere kan utvikle steril oppdrettslaks. Mener du dette vil være et godt tiltak for å bevare villaksstammene?

Arbeidsoppgave 1

Da Gregor Mendel oppdaget arvelovene, innførte han begrepene dominant og recessiv og praksisen med å skrive dominante og recessive egenskaper med stor og liten bokstav.

Mendel undersøkte blant annet disse alternative egenskapene hos erteplanter (Pisum sativum L.):

Dominant alternativ	Recessivt alternativ
Genvariant A – runde erter	Genvariant a – kantete erter
Genvariant B – gule erter	Genvariant b – grønne erter
Genvariant C – rød blomsterfarge	Genvariant c hvit blomsterfarge

 

• I et forsøk krysset Mendel først planter fra en stamme som alltid fikk runde erter, med planter fra en annen stamme som alltid fikk skrukkete erter. Avkommet fikk bare runde erter. Forklar hvordan dette kunne henge sammen. Bruk genetiske ord som gen, genvariant, homozygot, heterozygot, dominant og recessiv i forklaringen din.

• Når Mendel krysset disse nye plantene med hverandre, fikk avkommet derimot runde og skrukkete erter i forholdet 3:1. Forklar hvordan det henger sammen.

Kilde: Eksamensoppgave Biologi 3Bi Høsten 2007

 

Arbeidsoppgave 2

Øyenfarge har ofte blitt brukt som eksempel på en egenskap som blir bestemt av ett gen (monohybrid nedarving), der brunfarge er dominant over blåfarge. Det viser seg at nedarvingen er mer komplisert enn som så. Hvordan varierer øyenfargen til elevene i klassen (farge, spettet, lys, mørk)? Prøv å gruppér de ulike variantene. Hvilke konklusjoner kan dere trekke ut fra dette? Sammenlign dette med Mendels erter som enten er gule eller grønne, glatte eller skrukkete.

 

Lenker

Det finnes mye materiale om bioteknologi på nettet. Her kan du finne relevant materiale hos Bioteknologinemnda og Naturfagsenterets fagsider www.viten.no og www.naturfag.no.

Bioteknologinemnda:
Temaside om arv og genetikk

Naturfagsenteret:
Om arvematerialet DNA

Om vanlig celledeling (mitose)

Om dannelse ev kjønnsceller (meiose)

 

Kompetansemål:

Se fanen for læreplanmål for en komplett oversikt i naturfag og andre fag der bioteknologi-emner kan være relevante for å dekke kompetansemål i L06. Her er utdrag av læreplan i naturfag i forhold til akkurat denne filmen:

Naturfag etter 10. trinn

Mangfold i naturen

• gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv
• forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien
  

Naturfag vg

Bioteknologi

• forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr
• vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

Biologi 2 – vg3

Bioteknologi

• forklare korleis genmodifiserte organismar kan framstillast, drøfte korleis dette kan nyttast innanfor medisin, produksjon av mat og biologisk forsking, og kva følgjer dette kan ha for miljøet